Biopatiens historie og filosofi

Historikk - Biopatiens grunnlegger og filosofi
Det biopatiske system ble grunnlagt av den danske terapeut og forfatter Kurt Nielsen og er beskrevet utførlig i hans bøker; «Biopati» (Focus 1986) og «Regenerasjon - en annen vej til sundhed» (Logos 1991). Den danske biopatskole ble etablert i København 1981 og den norske Biopathøgskolen ble etablert i Sandvika i 2005, og heter nå Akademiet For Biologisk Medisin og ligger på Holmensenteret på Nesbru i Bærum. Se www.biomedisin.no

Biopati har sine røtter i:
- Amerikansk biologisk medisin
- Tysk immun- og symbioseterapi
- Vestlig naturmedisin
- Østlig (kinesisk) naturmedisin

Hva er sunnhet?
I vår organisme foregår uopphørlig tusenvis av biokjemiske prosesser som reguleres og integreres i en koordinert helhet av nerve-, hormon- og immunsystemet. Saltkonsentrasjon, væskebalanse, temperatur, konsentrasjon av oksygen, næringsstoffer, avfallsstoffer o.s.v. reguleres konstant og holdes innenfor snevre grenser. Derved opprettholdes et noenlunde stabilt indre miljø på tross av omskiftelige ytre omstendigheter. Denne indre balansen kalles homøostase og er en forutsetning for sunnhet. Homøostasebegrepet brukes om alle naturens levende organismer.

Faktorer som forstyrrer sunnhet
Faktorer som forstyrrer homøostasten, kalles anti-homøostatiske faktorer. Dette kan være psykososialt stress av ulik art, nedarvede gener, morens tilstand under graviditet og medfødte forgiftninger, kjemiske faktorer som mangel på vitaminer, mineraler, umettede fettsyrer, proteiner, enzymer m.m.. Belastning av skadelige tilsetningsstoffer i mat, miljøgifter, stimulanser, fysiske faktorer som manglende mosjon, sol, frisk luft og søvn. Skadelig stråling fra vannårer og el-installasjoner etc.

Her følger kort oversikt over disse faktorene:

1. Konstitusjonelle faktorer
Den medfødte konstitusjonen har avgjørende betydning for sunnheten. En medfødt disposisjon for sykdom kan være forårsaket genetisk, men heldigvis utløses denne disposisjonen oftest av andre anti-homøostatiske faktorer.

2. Mikrobiologiske faktorer
Det er alminnelig kjent at sykdom kan forårsakes av mikroorganismer som virus, bakterier, sopp og parasitter. Vi snakker i så fall om en infeksjon. I tillegg er det også snakk om en forstyrrelse av kroppens egen mikroflora, som inneholder utallige potentielt patogene mikroorganismer. Normalt holdes disse i sjakk av andre fysiologiske mikrober. De forskjellige typer mikroorganismer lever sammen i en symbioselikevekt. Når denne balansen forstyrres, oppstår det betennelsestilstander.

3. Kjemiske faktorer - mangeltilstander og forgiftningstilsander
Mangel- og forgiftningstilstander er uunngåelige konsekvenser av nåtidens levemåte. Problemet starter allerede i jorda, idet moderne landbruksmetoder driver rovdrift på jordens mineraler og sporstoffer. I matkjedens neste trinn resulterer dette i mangel- og forgiftningssykdommer hos dyr og mennesker. Endelig gjennomgår de fleste moderne matvarer en industriell bearbeiding hvorved de fleste enzymer, vitaminer og sporstoffer går tapt, og hvilket gjør det vanskelig for den menneskelige organsime å fordøye, oppta og omsette næringsstoffer. Under den industrielle prosessen tilsettes ytterligere kjemikalier i form av farvestoffer, smaksstoffer og konserveringsmidler. Konsekvensene for mennesket er enzym-, vitamin- og mineralmangel samt forgiftninger.

4. Fysisk faktorer
Med fysiske faktorer forstås skader som knokkelbrudd, hjernerystelse og andre skader etter ulykker. Tilstander som krever førstehjelp og eventuelt kirurgi, og på disse områder er våre leger heldigvis utrolig kompetente. Under fysiske faktorer regnes også miljømessige faktorer så som byggematerialer, forurensing, støy, og ikke minst stråling; radioaktiv stråling, stråling fra høyspentledninger, elektriske installasjoner og apparater, lysstoffrør og magnetfelt. Manglende sol, frisk luft, mosjon og søvn regnes også under fysiske faktorer, og her kan vi gjøre mye selv for å styrke vår helse.

5. Sosiale faktorer
Vår opplevelse av trygghet, aksept, tilhørighet og kjærlighet er også avhengig av sosiale relasjoner, familie, partner, kollegaer og venner. Gode og nære relasjoner faktorer kan være en effektiv beskyttelse mot stress. Også boforhold og arbeidsplass hører innunder her. Usikre arbeidsforhold, ensomhet, usunne relasjoner kan gjøre oss stressede og tære på helsen vår.

6. Psykiske faktorer
En hver vedvarende stresstilstand, uansett om den er av fysisk eller psykisk opprinnelse, vil på lengre sikt påvirke balansen i det vegetative nervesystem, også kalt det autonome eller selvstyrende nervesystem, da det ikke er underlagt vår vilje. Det styrer de fleste organfunkjsoner, så som hjerterytmen, blodtrykket, kjertlenes sekresjon, fordøyelsen, stoffskiftet osv. En slik ubalanse kan kalles ”vegetativ dystoni”. I denne tilstanden er kroppens adaptasjonsfase og regulasjonsevne betydelig redusert, og kroppen bukker lettere under for belastninger og blir syk.

7. Spirituelle faktorer
Under denne kategorien hører livsfilosofiske og religiøse spørsmål, oppdragelse, moral og etiske verdier. Den eneste kompetente rådgiver på det spirituelle område er livet selv. Livet streber mot høyere utvikling og enhet. Vi mennesker har en tendens til det motsatte, å bli egosentrerte, å ville vårt eget på bekostning av helheten. Mange mennesker har opplevd at deres lidelser har vært kilden til vekst og utvikling. En som ser sin sykdom/lidelse i en helhetlig sammenheng, og ser på den som et lære- og utviklingsprosess, har løftet bevisstheten sin på et høyere nivå, og har større mulighet til å helbrede seg selv.

Adaptasjonsfaser – kroppens tilpasning i forhold til en indre likevekt (homøostase)
De anti-homøostatiske faktorer har – som navnet sier – det til felles at de forstyrrer kroppens indre balanse. Når kroppen utsettes for ytre og indre press, eller stress, innretter den seg etter situasjonen. Adaptasjonen styres av nervesystemet og det hormonale system, og dens formål er alltid å gjenopprette homøostasen. Visse funksjoner prioriteres og andre nedprioriteres. Hvis belastningene er for sterke eller for langvarige, overbelastes og utmattes de overordnede regulasjonssystemer; nervesystemet, det hormonale system og immunsystemet, hvilket medfører feilregulasjon.

Biopatien definerer sykdom slik: de antihomøostatiske faktorene er større enn kroppens egen regulasjonskapasitet.

Biopatiens adaptasjonsfaser
Når vår organisme utsettes for de antihomøostatiske faktorers forstyrrende innflytelse, prøver kroppen å tilpasse seg situasjonen og regulere seg tilbake til en likevektstilstand. Denne tilstanden kalles adaptasjon, og utløser alltid en serie fysiologiske reaksjoner:

Fase 1 - Regulasjon
Den sunne tilstand hvor kroppen uopphørlig regulerer seg fri for mindre forstyrrelser.

Fase 2 - Dysfunksjon
Mindre ubalanser som uttrykk for økt regulasjon og avgiftning. Symptomene kan være lettere forkjølelser, hodepine m.m.

Fase 3 - Akutt dysbiose
Akutte infeksjoner med feber og ekstrem avgiftning.

Fase 4 - Kronisk dysbiose
Kroniske betennelsestilstander, f.eks. i bihuler, svelg, tarm og kjønnsorganer og urinveier. I denne fasen dannes et betennelsesfokus.

Fase 5 - Allergi
Kroniske dysbioser fra fase 4 forstyrrer immunsystemet og bryter ned slimhinner og hud. Det oppstår allergier som f.eks. høysnue, astma og eksem.

Fase 6 - Depotdannelse
Kroppen deponerer skadelige stoffer i bindevev. Det kan oppstå ledd- og giktsykdommer, kretsløpsforstyrrelser og slapphet i indre organer.

Fase 7 - Intracellulær dysbiose
Forstyrrelse av cellens indre struktur med derav følgende alvorlige sykdommer, herunder kreft
Det biopatiske behandlingsprogram består i hovedsak å lokalisere adaptasjonsfase og fokus og via det biopatiske behandlingsprogram stimulere organismen til å regenere, dvs. gjenoppbygge likevekt gjennom følgende program:

Ernæringsterapi, vitamin- og mineralterapi. Urteterapi og symbioseterapi.

Kilder: Kurt Nilsen: ”Biopati og Regeneration, en annen vej til sundhet”.